Vi er invitert via mail fra FF sentralt til å komme med en høring til «Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyrer utdanning og fagskoleutdanning», ref. 15/197 fra KD med frist 15. januar 2016
Høringen vår er delt inn i fem punkt.
1) Generelt kommentar
Departementets utkast til nye forskrifter har som mål å gi økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Virkemiddelet er strengere krav til akkreditering av nye tilbud og mer fleksible søknadsprosesser i NOKUT.
Vi ser det som positivt at «NOKUT tar sikte på å effektivisere akkrediterings- og tilsynsmodellen og legge til rette for mer målrettet tilsyn med kvalitet i allerede akkrediterte studier på alle nivå».
Men vi ser at de administrative endringene vil ha som effekt at etablerte universitet får større beskyttelse av egen aktivitet enn tidligere. Den faglige egen-autonomien blir styrket ved gamle institusjoner, men stigen blir trukket opp for nye institusjoner. Man opprettholder tillit til gamle og tiltror ikke nye institusjoner egen autonomi.
Det er bred oppslutning i Norge om at vi trenger et aktivt og kompetent tilsynsorgan i NOKUT for å sikre kvalitet, men vi er i tvil om måloppnåelsen for kvalitet er godt nok gjennomtenkt i forskriftsendringen som er foreslått.
Vi ser også at flere av endringen vil skap et større press på faglige og administrative ressurser. I en tid med kutt i offentlige bevilgninger (2015 0,5% og 2016 0,7%) og stor fusjonsprosesser (som lagt fra er fullfinansiert) vil dette gå ut over kvaliteten og fagligheten ved institusjonen. Dette er svært uheldig med tanke på Regjeringenes ønske om å styrke kvalitet i høyere utdanning.
2) Grad er grad – likhet uavhengig av institusjonstype
I høringsnotatet pkt. 4.2 leser vi at bakgrunnen er ønsket om «økte krav til etablering av master- og doktorgradsprogrammer». Formuleringen «etablering av» kan indikere at departementet er bekymret for ny faglige tiltak, men ikke for historiske/tradisjonelle master- og doktorgrader.
Har vi en garanti for at historiske/tradisjonelle programmer gjennom generasjoner, på prinsipielt grunnlag er faglig oppdaterte? Nye mastergrader avkreves så grundig faglig dokumentasjon at man kan stille seg spørsmål om man kunne ha klart å dokumentere tilsvarende ved Norske universitet.
Utfra er rettssikkerhetskrav, vårt lovverk sin grunnleggende ide om likebehandling og hensynet til faglig kvalitet, bør forskriftsendringen først sikre at all utdanning blir faglig etterprøvd etter samme standard som nye fagmiljø blir «usatt for». Reakkreditering av gamle fagmiljø er like viktig som økte krav til nye fagmiljø.
3) Innovasjon
Innovasjon og nyskapning er sentrale begreper i alle sektorer i norsk samfunnsliv. Den foreslått forskriftsendringen gjør legger ikke opp til å bygge fagmiljø rundt nye ideer, -nye kompetanser, - ny tverrfaglighet. Det heter under 4.3: 1) Master- og doktorgradsutdanninger skal være faglig brede (..) og 2) Master- og doktorgradsutdanninger kan kun etableres i allerede faglig sterke fagmiljøer.
De nye forskriftene er sterkt konserverende. De bidrar til at kreativ faglig kraft blir kanalisert inn i krevende og utfordrende søknadsprosesser.
4) Tillit
Slik forslaget til forskriftendringen er utformet gis det signaler om redusert tillit til nye fagmiljø. Dette i en tid der svært mange sektorer i samfunns-, arbeids- og næringsliv blir tvunget til å tenke nytt. Vi tror ikke forskriftsendringen sikrer økt faglig kvalitet og innovasjonskraft, snarere tvert imot. Vi ber om at den blir trukket tilbake og at virkemidlene for å nå det viktige målet om økt faglig kvalitet blir vurdert på nytt.
5) Vårt forslag – Tillitsreform
a. Egenakkreditering: Høgskoler som har fått akkreditert minst 4 mastergrader og fire doktorgrader får anledning til å egenakkreditere nye master- og dr.grader selv.
b. Høgskoler som har fått akkreditert dr. grad skal ha rett til å akkreditere mastergrader innenfor samme faglige paraply.
c. Alle eksisterende mastergrader og doktorgrader skal innen tre år dokumentere sin aktivitet etter samme mal som nye mastergrader og doktorgrader i dag blir avkrevd.
I dag er det stor romslighet for å gjennomføre endringer av avvik i eksisterende fag, men lite rom for å akseptere mangler ved nye tiltak. New Public Management for gamle tiltak. Old Public Management for nye. Dette er urimelig og uklokt. Den strenge praksisen om at alle krav skal innfris ved passering av akkrediteringsporten bør også gjelde for fag og fagmiljø på innsiden.
Kristin Ran Choi Hinna
Leder og hovedtillitsvalgt Forskerforbundet v/HiB
Vedlegg
Resolusjon fra Årsmøte 2013
NOKUT kvalitetssikring fungerer mot sin hensikt
Vedtak:
NOKUT er vårt nasjonale organ for kvalitet i utdanninga. Det er et faglig uavhengig organ under Kunnskapsdepartementet. NOKUT har som formål er å sikre og fremme kvalitet i høyere utdanning og fagskoleutdanning gjennom å:
§ føre tilsyn med og stimulere t il utvikling av kvaliteten i utdanningen ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler
§ godkjenne høyere utdanning tatt i utlandet og informere om andre godkjennings- og autorisasjonsordninger for utenlandsk utdanning
En viktig oppgave for NOKUT er å godkjenne nye mastergrader ved landets høgskoler. Det har de siste årene kommet ti lbakemeldinger om at disse godkjenningsordningene er blitt så omfattende og rigide at de stenger for faglig innovasjon, nyskaping og kvalitetsutvikling ved høgskolene. Det er i dag ikke likebehandling mellom høgskoler og universitet når det gjelder krav til kvalitet. NOKUT har en langt strengere praksis for høgskoleakkreditering enn de forventningene som stilles til universitetene som har fullmakt til å akkreditere sine mastergrader selv.
Denne uttalelsen går til HIBs styre / Forskerforbundet sentralt / NOKUT / Statsråd Kristin Halvorsen. Vi ber om at
1. Det blir stilt likeverdige krav t il dokumentasjon for godkjenning av mastergrader ved universiteter og høgskoler.
2. NOKUTs forslag om å gi høgskolene rett til å egenakkreditere mastergrader etter at fire mastergrader ved samme institusjon er godkjent, blir iverksatt snarest mulig.
Uttalelse sendes til: HIBs styre, Forskerjorbundet, NOKUT, Statsråd Kristin Halvorsen, Kunnskapsdepartementet