2017/09 HØYRING: Forslag til struktur FIN

HØYRING: Forslag til struktur i nytt fakultet

Fakultet for ingeniør- og naturfag (FIN)

1. Fordeler og ulemper på de ulike modellene

I høringsnotatet er det presentert modeller med 7 og 5 institutter. Forslaget med 5 institutt presenterer så igjen 6 ulike modeller. Forskerforbundet takker for muligheten til å komme med høringsuttalelser som vil være av stor betydning for våre medlemmer:

Modell med 7 institutt:

Fordeler:

- faglig sterk forankret sammenslåing av tilsvarende ingeniørmiljøene på tre campus, som resulterer i fire campus-overgripende institutt, basert på tilnærmet like studieprogram.

de tre resterende institutt har ikke like klare sammenslåingspartnere basert på studieprogram og forskningsretninger, og får mulighet til å fortsette i første omgang som sterke fagmiljøer uten at de blir slått sammen basert på dårlig utgreide modeller. Dette er med til å garantere stabilitet i en omstillingsfase. Dette er også hensiktsmessig da strategisk plan for HVL er under utarbeidelse og kan gi føringen man i dag ikke ser hva er.

- sju institutt vil gi bedre mulighet til å sette studenten i fokus, siden de ulike studieretningene fortsatt vil ha lokal ledelse som kjenner studieporteføljen og kan legge til rette for optimale læringsforhold. Nærhet er et av punktene som er nedfelt i plattformen.

- flat struktur sikrer kort vei mellom fagpersoner og ledelse, og en ledelse som kjenner studieprogram/forskningsretninger godt.

- alle syv institutt tilbyr egne masterprogram og/eller er involvert i faglig spesialiserte masterprogram i samarbeid med partnere på andre institusjoner (f. eks. UiB). Dette støtter også opp om styrevedtak om at man skal sikre at alle enheter er «robuste» nok til å gi masterutdanninger.

- alle sju institutt har en fornuftig størrelse med 20-46 ansatte (maks differens 26 ansatte mellom det største og det minste instituttet)

- flere fakultet innenfor ingeniør- og naturvitskap/MatNat fagene på andre høgskoler/universiteter består av seks til ni institutt (NTNU: https://www.ntnu.no/fakulteter, UiB: http://www.uib.no/om/73841/fakulteter-og-institutter, UiO: http://www.uio.no/om/organisasjon/#vrtx-main-content-2, HSN: https://www.usn.no/om-hsn/organisering/fakultetene/fakultet-for-teknologi-naturvitenskap-og-maritime-fag/). Sju institutt vil være tilsvarende fakultet på denne størrelsen og/eller denne faglige bredden ved andre institusjoner som HVL kan sammenlikne seg med.

- i en rekke andre fusjonsprosesser (NMBU, UiT, NTNU) har man gjort stegvise endringer og latt eksisterende fagmiljø få «sette seg» i ny organisasjon før man i neste omgang vurderer videre fusjoner. Dette prioriterer faglige framfor rene organisatoriske hensyn og møter premisset om at organiseringen av nivå tre skal foregå «bottom-up» og ikke «top-down». Det er en sterk forventning om dette i fagmiljøene.

- Å starte opp med denne modellen gir fakultetet større frihet og bedre tid til å jobbe videre med å identifisere gode mulige sammenslåinger basert på faglig innhold og ønskene fra fagmiljøene, og muliggjør en ekte strategiprosess basert på faglig argumentasjon, som er nødvendig for å opprettholde og styrke kvaliteten i både undervisning og forskning.

Ulemper:

- Det kan virke som om sju institutt fører til en stor ledelsesgruppe, men som nevnt ovenfor er det ikke uvanlig stort, og som presisert i dokumentet blir det lettere å få på plass instituttledere. Det er på dette tidspunktet ikke mulig å vurdere om denne modellen blir dyrere enn en modell med 5 institutt, fordi modellene med 5 institutt muligens krever en mer komplisert understruktur. Siden det, så langt Forskerforbundet kjenner til, ikke foreligger noe økonomiske overslag eller utgreiinger som er gjort kjent, om kostnadene ved de ulike alternativene, er det på dette tidspunktet ikke mulig å vurdere disse og at Forskerforbundet derfor vil understreke at økonomisk argumentasjon ikke må trumfe faglige hensyn.

Modeller med 5 institutt:

Seks forskjellige alternativ er presentert med fem institutt hver. I alle alternativene ligger sammenslåingene av ingeniørmiljøene på de forskjellige campus i bunn, som er en premiss for modellen med sju institutt. I tillegg til disse sammenslåingene er fem forskjellige sammenslåinger av fagmiljø representert, hvor det ble tatt i bruk to av de fem forskjellige kombinasjonene i hvert av de seks alternativene.

Fordeler:

- Ledergruppen i fakultetet blir kanskje mer kompakt, men det er også større utfordringer i forhold til en mer omfattende understruktur som trengs

Ulemper:

- Dokumentet inneholder ingen argumenter som taler for de fem mulige sammenslåinger som er omtalt på side 5, og kombinasjonene ser ikke ut til å være basert på felles studieprogram eller eksisterende/planlagte forskningssamarbeid. Dette resulterer i at Forskerforbundet oppfatter de forskjellige alternativene som relativt tilfeldig valgt, og det virker som om hovedmålet med modellene er å redusere antall institutt til det «handterlige» antallet fem.

- Forskerforbundet er ikke kjent med at noen av sammenslåingene er ønsket av fagmiljøene selv på dette tidspunktet

- Modellene fører til større forskjell i antall ansatte per institutt enn modellen med sju institutt: fra en differens på 34 ansatte i alternativ 4 (antall ansatte varierer fra 27 til 61 ansatte) til en differens på 59 ansatte i alternativ 2 (20 til 79 ansatte), så fakultetet må handtere større forskjell blant instituttene, som kan føre til skjevfordeling av «makt og mynde».

- Modellene med fem institutt fører til større geografisk spredning og større faglig bredde innenfor instituttene. Dette vil gi større utfordringer på ledelsesnivå 3 (og 4 fire?).

- Det organisatorisk funderte målet om å ha campusovergripende institutt bør ikke trumfe det faglige målet om å ha studenten og forskningsaktiviteten i sentrum. De mindre, spesialiserte studieprogrammene trenger lokal ledelse som kjenner programmene godt. Dette er en forutsetning for gode og raske avgjørelser og videre vekst

2. Hvilken modell foretrekkes?

Forskerforbundet foretrekker modellen med sju institutt, i samsvar med ønskene fra fagmiljøene og dekangruppen

3. Hvis ikke den foretrukne modellen blir valgt, hvilken modell er nestbest, og hvordan kunne den forbedres for å bli valgt?

Basert på argumentasjonen ovenfor, anser Forskerforbundet bare alternativet med sju institutt som et reelt alternativ på dette tidspunktet, og ingen av alternativene med fem institutt anses som «nestbest».

4. Generelle innspill/kommentarer

- Navnet til det nye fakultetet FIN på side 1 er feil – det er Fakultet for ingeniør- og naturvitskap, ikke naturfag

- Fig. 1 nederst på side 1 er misvisende, siden Bygg, Maskin & Marin, Elektro og Data & Realfag er alle farget i bare gul («HiB»), mens de alle er representert på minst 2 campus ifølge tabellen rett ovenfor. Så de fire feltene burde fargelegges i flere farger (Bygg og data/realfag i blå og gul, maskin/marin og elektro i blå, rød og gul), for å tydeliggjøre den geografiske spredningen av ingeniørmiljøene

- Forskerforbundet vil presisere at å ha syv institutt både på kort og også på sikt er det faglig mest fornuftige. Det er den faglige utviklingen i hvert enkelt fag/fagområde som ev. må ligge til grunn for eventuelle faglige sammenslåinger dersom det skal vurderes på sikt, ikke usikre økonomiske, administrative- eller størrelsesmessige forhold.